BLIKKbox

Foto: Espen Gundersen Trangen til å skade seg selv var stor. Den psykiske smerten var for stor til å holde ut. Jeg hadde separasjonsangst. Jeg har tatt tatoveringer steder hvor det er svært smertefullt. Kragebein og finger kan nevnes. En slik smerte vil jeg heller ha enn den psykiske smerten jeg opplevde. Når du går for å ta en tatovering, så kan du når som helst velge å gå derfra. Smerten kan utsettes eller velges bort. Den psykiske smerten har du derimot lite kontroll på, og du vet ikke hvor lenge det tar før den slipper taket. Med mindre du går til verks og døyver den med noe.. Vinen var min beste løsning Det gjorde så JÆVLIG vondt! Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg selv. Jeg fikk juling av hjernen. Inne i hodet mitt var det en stemme som sa: "Skad deg selv. Da vil kroppen få noe annet å tenke på, og smerten vil gå over i en annen kategori, fysisk smerte. Det takler du(jeg) mye bedre." Jeg hørte ikke på den stemmen, heldigvis. Selv om det var veldig...

Jeg vil bruke min rettighet til ytringsfrihet, fordi dette er en sak som er spesiell, men samtidig for mange har blitt normalt. Burger King ser ut til å ha mer fyll enn enkelte utesteder med skjenkebevilling.  Da er det ikke snakk om hvilken som helst ukedag. Jeg refererer til helgens begivenheter på natta. Nekter intervju Særlig Burger King i Stavanger sentrum er kjent for helgefyll. Nå skal det sies at jeg har kontaktet vekterselskapet som står for sikkerheten på serveringsstedet, men uten hell. Pro Con Security fikk ikke lov til å uttale seg om saken av Martin Halvorsen, regional manager for King Food AS(Burger King). - Vi velger å takke nei til å godkjenne intervju i forbindelse med vakthold på Burger King, Torget 7 i Stavanger, skrev Halvorsen. Jeg hadde tenkt til å legge saken død :O Men det hadde vært urettferdig ovenfor dere kjære lesere! I tillegg står de stakkars vekterne ovenfor flere drapstrusler i måneden under en vakt på Burger King. Så jeg fikk fin...

Foto: Jan Høydal Jeg har vanskelig for å tro at et menneske kan være glad meg. Et menneske har som regel et spekter av følelser. Det er ikke alltid lett å forholde seg til. Jeg blir nødt til å tilpasse meg og tenke hva slags konsekvenser ordene mine får før jeg åpner munnen. Tenk om jeg sier/gjør noe som får et menneske til å bli lei seg uten at jeg blir informert? Jeg kan pådra meg en venn som er skuffet over meg, og utvikle et falskt vennskap. Nå går jeg ikke rundt å tenker på dette i hverdagen, men det hender at det dukker opp en gang i blant. Min løsning: Nemi! :D Nemi er en fantastisk fransk bulldog. "Nå har jeg noen som alltid er glad i meg, uansett" Men selvfølgelig, jeg har mennesker som er glad i meg for den jeg er. Jeg har bare vanskelig for å tro det...  untamed_valkyrie

Foto: Jan Høydal For en tid tilbake la jeg mye lokk på følelsene mine. De var rett og slett i veien, og førte ikke noe godt med seg. Jeg delte følelser inn i kategoriene "positive" og "negative". For eksempel var det å være trist en veldig negativ følelse , og skulle forhindres så fort den kom til overflaten. Sinne ble et verktøy Hvis først tårene begynte å trille, så var det om å gjøre å finne frem sinnet. På den tiden var ikke raseri en følelse, men et verktøy. Når jeg var sint så følte jeg meg sterk. Da var det ingen som kunne se svakhet i øynene mine. På den annen side så måtte jeg ofre noe. Jeg var ikke glad i noen.  Hvis jeg ikke var glad i noen, så kunne heller ingen såre meg. Jeg kom aldri til å føle meg sveket eller forlatt.. Da slapp jeg tanken om at jeg heller ville være dø. Alkoholen hjalp meg Nå sitter nok flere av dere og rynker på nesen. Helt forståelig, men jeg skriver ikke løgner. Alkoholen hjalp faktisk følelsene mine ut. Det var ikke e...

Arnfinn Skadsem og Solfrid Håland. Foto: Jan Høydal - Jeg var 65 år da jeg begynte med styrkeløft, forteller Arnfinn Skadsem (82). Arnfinn har holdt på med idrett siden han var 9 år, men han begynte ikke å løfte tunge vekter før han var pensjonist. Ganddal Atletklubb ble for 17 år siden startet opp av naboen til Arnfinn, og hans eldste barnebarn. Dette syntes Arnfinn var skikkelig stas og hadde "ikke" noe annet valg enn å melde seg inn. I dag er Ganddal Atletklubb den største styrkeløftklubben i Norge med sine 540 betalende medlemmer. 25% av disse er jenter! - Jeg tror ikke det er noen annen klubb i Norge som har så mange aktive damer, bemerker Arnfinn. Hva synes du om sterke jenter? - Det er en fryd med sterke jenter! Det har jeg vært vandt til siden jeg var en liten gutt, forteller atleten. Under krigen da industrien var umekanisert i Norge, så var det behov for sterke tak. Og da var damene også med. 200,5 kg knebøy Arnfinn har fått mange medaljer og skryt...

Foto: Espen Gundersen Navnet gir deg kanskje assosiasjoner til romerske keisere og gladiatorer. I virkeligheten er den eneste sammenhengen det finnes å spore mellom Gluteus maximus og store menn som keiser Augustus og Hadrian nettopp storheten . For stor er den. Mest sannsynlig så sitter du på den når du leser dette. Gluteus maximus, eller den store setemuskelen(rumpa), er den ytterste og største av de 3 glutealmusklene. Den utgjør mesteparten av formen på rumpeballene. Så er du, som jeg, på jakt etter sprettrumpa , så bør denne muskelen være prioritet nummer 1. Foto: Espen Gundersen "Få rauå i gir!" Tre gode øvelser for trening av rumpa: 1. Knebøy 2. Eselspark 3. Rumpeløft / Glute Bridge Hvis du ønsker å se hvordan disse øvelsene utføres, så kan du trykke på linkene over. ELLER så kan du gå inn på min Instagram; untamed_valkyrie

Foto: Jan Høydal Dette er til deg som forelder, eventuelt fremtidig forelder. La ungene dine være seg selv! Da mener jeg at du skal støtte barna uansett hvilke hobbyer de foretrekker.  Du så kanskje for deg at sønnen din skulle begynne på fotball og skåre mål før han var 7(år). Kanskje du tenkte at den lille prinsessen din skulle leke med Barbie, ikke biler og dinosaurer. Det er dessverre ikke slik det fungerer, kjære voksne :) Nå snakker jeg muligens av erfaring, ikke som forelder, men som datter. Da jeg var mindre var Pokemonkort helt nytt og kjempekult. Pikachu var kjempesøt og Charizard var den beste pokemonen. Alle vennen mine hadde de nye kortene, men ikke jeg;  Mamma kastet Pokemonkortene mine  (grunnen hennes kan du lese om ved å trykke på linken). Så lenge jeg bodde i foreldrene mine sitt hus, så var Pokemon forbudt, både på TV og i pappform. Rebelsk seier! 20 år senere kan jeg fortelle deg en annen historie. Året etter jeg flyttet hjemmefra, så begynte...

Pre Workout ;) Nå kan jeg ikke skylde på at det er for langt å gå til nærmeste treningssenter. Jeg har herved skrudd sammen min første Ab Bench! Det var litt av en oppvarming før trening..  I tillegg !måtte!(ville) jeg anskaffe meg dette: Det var 30% rabatt på hele nettbutikken Tights.no , så prisen for utstyret var lett overkommelig. Uansett, herved har jeg ingen unnskyldninger. Nå skal det trenes! untamed_valkyrie

Foto: Jan Høydal Jan Høydal er en råtass når det komme til foto! Dere har sikkert lagt merke til flere av bildene han har tatt av meg i det siste. Så jeg tenkte: Hm, kanskje jeg skal ta dere, lesere med backstage og fortelle om en av våre fototurer: Solen var enda å se i Rogaland.. - Æsj, hvor blir det av de fine skyene jeg så på vei bort hit, sier Jan til sin store fortvilelse. Jan Høydal er en fotokunstner som elsker svart/hvitt fremfor alt, eller "Noir" om du vil. Han kaller seg selv for Mørkemannen . Denne gangen var vårt fotolocation et tjern litt utenfor Hommersåk. Det var langt i fra en hvit strand på Mallorca. Ål og blodigler lå på lur, og lengtet etter "kristen mannsblod". :P Ved vannets overflate stakk det opp vanngress, mens bunnen var dekket av mudder og jord. For en hærlighet! Jeg vasset ut i tjernet og mannet meg opp til det som måtte komme. Ikke lenge etter skjedde det uunngåelige. Jeg satt bomfast! - Jan! Jeg sitter fast , ropte jeg...

Nei, jeg er ikke gravid. Hvis noen lurte :P Men jeg har gått jævlig mye ned i vekt(pga. en JÆVLIG depresjon). Dette er shorts for 13 åringer, og jeg passer disse :O :O Når XS er for stort Solen stod høyt på himmelen, og temperaturen  ute var deilig. Det er på tide å finne frem shortsen! tenkte jeg. Til min store skuffelse passet ikke klesplagget. Jeg prøvde en av de andre kortbuksene jeg hadde liggende, men uten hell. De var alle for store :( :( Nå går ikke jeg rundt å tror at det er unormalt å gå ned i vekt. Absolutt ikke. Jeg bare blir litt bekymret når XS er for stort.   Jeg må gjøre noe! "Spis, jente" er det sikkert mange av dere som tenker. Selvfølgelig skal jeg spise mer, men jeg har også tenkt til å ta styrketrening mer på alvor. I tillegg vil jeg se om jeg kan endre litt på kostholdet(Håper det går :P). Nugatti-lokket burde ikke tas av hver morgen for så å settes på igjen etter 2 spiseskjeer med den alt for fristende sjokoladen.. Dette er noe av ...

Im back Bitches! ;) Foto: Jan Høydal Jeg er tilbake! Denne gangen med enda flere arr. Men frykt ikke. Jeg er på bedringens vei. Bloggen vil fortsatt bestå av rå ærlighet og spennende innlegg . Det kommer ikke til å være nok stoff og energi til 7 innlegg i uken. Men jeg skal uansett prøve å publisere hver torsdag og søndag, for å gi dere kjære lesere litt forutsigbarhet. Hvis noen skulle ønske å ta del i andre deler av mine hverdag, så kan du følge meg på Instagram under navnet: untamed_valkyrie

Waste no time! Dette har jeg aldri fortalt mine foreldre, eller noen i min familie. Det er også første gang noen av mine beste venner får høre/lese det.. Jeg løy til legevakten Mitt første møte med akuttmottaket var for ikke lenger enn et år siden. Jeg var helt i fra meg, og var desperat etter en løsning på min indre krig. Før jeg ble innlagt, så måtte jeg gjennom legevakten på sykehuset. Noe av det første som skjedde da var at jeg løy. Jeg fortalte at jeg ville ta mitt eget liv, mens sannheten var en annen. Jeg ville ikke leve lenger. Jeg hadde aldri tatt livet av meg selv! men det var fritt fram for andre mordere, tenkte jeg. Grunnen til at jeg løy var fordi jeg var redd for å ikke få øyeblikkelig hjelp. Tenk om mine problemer var for små. Ransaket Før jeg fikk komme inn på det psykiatriske akuttmottaket, så måtte jeg ransakes. Sykepleierne måtte forsikre seg om at jeg ikke hadde noe skarpe gjenstander. De gikk gjennom sekken min, som forøvrig inneholdt Pokemonkort. Til...

På et stadie i livet mitt ville jeg ikke leve lenger. Jeg ville ikke ta mitt eget liv, men jeg ville dø..  Min OCD, tvangstanker/tvangshandlinger hadde nådd et uutholdelig og ødeleggende nivå.   (anbefales å lese dette innlegget før du leser videre:" Krigsveteran i hjernekrigen ") Jeg ble en slave Det var som om jeg egentlig ikke eksisterte. Over lengre tid produserte hjernen konstant tvangstanker, og Solfrid ble en slave. Hvis jeg for eksempel ikke vasket grundig nok eller hårstrikken min ikke satt perfekt, så ble jeg plaget av et voldsomt ubehag. Et ubehag som bare kunne forsvinne ved en eller flere tvangshandlinger. Hjernen gjorde meg til sin slave. (I det minste var det alltid rent rundt meg, haha..) Delt ansikt Etter en stund begynte jeg å kjempe mot ubehaget. Slaven gjorde opprør. Jeg dempet mine egne følelser dag for dag. Hvis jeg ikke hadde følelser, så kunne jeg heller ikke kjenne ubehaget. Jeg slapp ikke bare unna "de negative følelsene". Gleden v...