Jeg ville dø

-
På et stadie i livet mitt ville jeg ikke leve lenger. Jeg ville ikke ta mitt eget liv, men jeg ville dø.. Min OCD, tvangstanker/tvangshandlinger hadde nådd et uutholdelig og ødeleggende nivå. 
(anbefales å lese dette innlegget før du leser videre:"Krigsveteran i hjernekrigen")

 Jeg ble en slave
Det var som om jeg egentlig ikke eksisterte. Over lengre tid produserte hjernen konstant tvangstanker, og Solfrid ble en slave. Hvis jeg for eksempel ikke vasket grundig nok eller hårstrikken min ikke satt perfekt, så ble jeg plaget av et voldsomt ubehag. Et ubehag som bare kunne forsvinne ved en eller flere tvangshandlinger. Hjernen gjorde meg til sin slave. (I det minste var det alltid rent rundt meg, haha..)

 Delt ansikt
Etter en stund begynte jeg å kjempe mot ubehaget. Slaven gjorde opprør. Jeg dempet mine egne følelser dag for dag. Hvis jeg ikke hadde følelser, så kunne jeg heller ikke kjenne ubehaget. Jeg slapp ikke bare unna "de negative følelsene". Gleden var heller ikke tilstede. På et tidspunkt kunne jeg kontrollere følelsene mine ned til detalj:
- Hvis jeg var trist, så rant det tårer fra det ene øyet ingen så, mens ansiktet var iskaldt på den synlige siden.

 Livet ble egentlig ikke verdt å leve lenger. Enten så måtte jeg forbli følelsesløs resten av livet, eller så måtte jeg pines og slaves rundt med perfeksjonisme i eget hjem. Jeg kunne like så godt dø. Krigen min stoppet ikke her, men veien videre får dere vite i et senere blogginnlegg.

 Dette innlegget er ikke for å fortelle om hvor fælt jeg har hatt det. Mitt mål er å kunne forklare og opplyse. Jeg har det bra i dag (: Jeg har fått god hjelp fra både psykolog, venner, familie og kjæreste.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Trengte blodoverføring - ble utstøtt av familien

-
Bilde
Benjamin Hauge – Jeg har vært innblandet i en trafikkulykke. På det tidspunktet trengte jeg en blodoverføring for å overleve, men det ville absolutt ikke foreldrene mine, forteller Benjamin Hauge. Hauge har tidligere vært en del av trossamfunnet Jehovas vitner, men ble utstøtt av medlemmene, deriblant foreldrene hans. Dette handlet hovedsakelig om blodoverføringen. Ifølge deres tolkning av bibelen er det en synd. Jehovas vitner er kjent for sine strenge regler, og Hauge legger til at det finnes veldig mye dobbeltmoral innad i trossamfunnet. – Det ble gjerne sagt en ting og gjort stikk motsatt. For eksempel så kan du ha veldig mange venner innad i Jehova vitner, men hvis du ikke følger dem 100 %, så kan de snu ryggen til deg umiddelbart, sier Hauge. Hvordan opplevde du å bli utstøtt av venner og familie? – Jeg hadde vært i en ganske kraftig ulykke som gjorde at jeg ikke var helt til stede personlig. Slik var det også i lengre tid etter ulykken. Men jeg fikk veldig mye h...
Les mer

Kjærligheten vant!

-
Bilde
Da Elin Rørheim var 17 år stilte kjæresten hennes et ultimatum. – Hun måtte velge mellom meg og Jehovas vitner, forteller Frode Rørheim. (husk å se den rørende videoen øverst..) Frode betraktet Jehovas vitner som en hjernevaskende religion, og klarte ikke lenger å se Elin bli styrt av medlemmene. Hun ble fortalt at alt Jehovas vitner stod for var det eneste rette. Det var ingen rom for kritiske spørsmål. Enten er du med, eller så er du ute. – Jeg ble kalt for djevelens høyre hånd av menigheten, sier Frode. Menigheten hadde sendt et brev til Elin hvor det hele stod svart på hvit. De var så sinte på Frode for at han hadde forført Elin ut av deres kjære religion. Etter at Elin hadde brutt ut av Jehovas vitner, så ble hun utstøtt av flere i familien, og venner. Utstøtt av sine egne Menighetens overhoder offentliggjorde på et møte at Elin var utstøtt. Fra og med den dagen var det ingen av medlemmene som kunne snakke med Elin eller hilse på henne. Det var forbudt å si ”He...
Les mer

Den skumle mannen på blomsterbutikken

-
Bilde
Raymond Bicaglia Nesse Raymond  Bicaglia Nesse vokste opp med en narkoman mor, men ble hentet ut av barnevernet da han var 4. I dag jobber han med blomster, og som tatovør på hobbybasis. - Kunden skvatt til da han så meg på butikken. Han ble likblek! forteller Raymond. Raymond hadde sin første dag som ansatt på Mester Grønn, og noe av det første som møtte ham var en forskremt gammel mann. Floristen hadde bare sett en potensiell kunde, og stilt seg opp for å spørre om han trengte hjelp. - Jobber du her? var det første kunden fikk tvunget ut av ord. Ja, sa jeg. Etter noen sekunder begynte han å forstå at reaksjonen hans var litt voldsom, så vi lo godt av det begge to til slutt, humrer Raymond. Raymond har en røff bakgrunn og et røft utseende; langt skjegg, store øreringer og tatovering. Selv om vi synes fosterbarnet står i kontrast med skjønnheten av en blomst, så betyr ikke det at det er uforenelig. Narkoman mor - Jeg vokste opp med en narkoman mor, sier Raymond. Han en...
Les mer