Tilbake på psykiatrisk akuttmottak

-
Waste no time!
Dette har jeg aldri fortalt mine foreldre, eller noen i min familie. Det er også første gang noen av mine beste venner får høre/lese det..

 Jeg løy til legevakten
Mitt første møte med akuttmottaket var for ikke lenger enn et år siden. Jeg var helt i fra meg, og var desperat etter en løsning på min indre krig. Før jeg ble innlagt, så måtte jeg gjennom legevakten på sykehuset. Noe av det første som skjedde da var at jeg løy. Jeg fortalte at jeg ville ta mitt eget liv, mens sannheten var en annen. Jeg ville ikke leve lenger. Jeg hadde aldri tatt livet av meg selv! men det var fritt fram for andre mordere, tenkte jeg. Grunnen til at jeg løy var fordi jeg var redd for å ikke få øyeblikkelig hjelp. Tenk om mine problemer var for små.

 Ransaket
Før jeg fikk komme inn på det psykiatriske akuttmottaket, så måtte jeg ransakes. Sykepleierne måtte forsikre seg om at jeg ikke hadde noe skarpe gjenstander. De gikk gjennom sekken min, som forøvrig inneholdt Pokemonkort. Til slutt kunne jeg gå gjennom metalldetektoren. Det var da det virkelig gikk opp for meg. Dette var alvor! Jeg ble sett på som en fare for meg selv. En merkelig følelse.
Bildet av rommet og sengen min dagen jeg ble innlagt.

 Inn alene, ut alene
Da jeg endelig fikk komme inn, så ble jeg tildelt et rom. Senere fikk jeg snakke med en psykolog. I tillegg fikk jeg prate med en lege dagen etter. Hele oppholdet var spesielt, men til stor hjelp. Helsepersonellet gav meg en trygghet og en plan for hva jeg skulle gjøre videre. Da jeg ble spurt om jeg fortsatt ville være i deres forvaring, så tenkte jeg: jeg skal jo på jobb i morgen, jeg kan ikke sitte her og synes synd på meg selv. Mitt svar til dem ble følgende:"Jeg tror jeg drar hjem og slapper av, men takk for hjelpen. Det har betydd så mye."
Jeg kom alene og gikk alene.

 Tilbake året etter
I dag har jeg kommet langt, og har vunnet store kamper i "hjernekrigen". For et par uker siden var jeg tilbake på akuttmottaket. Denne gangen kom jeg som journalist og ikke pasient. Jeg stilte blant annet følgende spørsmål:

 Hvordan skal en ny pasient bli møtt på mottaket?
- Alle pasienter ønsker vi selvfølgelig å møte med respekt, og behandle på en best mulig måte. Sykepleierne møter dem med empati, og prøve å skape en god relasjon. Slik at det blir en gjensidig tillit mellom pasient og sykepleier. Det er viktig med god kommunikasjon i en slik situasjon, sier assisterende avdelingssykepleier Sylvia Einan Mæland.

 Hva regnes som grunn til innleggelse?
- Det kan være forskjellige ting. Det kan for eksempel være behov for beskyttelse. Noen pasienter er i en så stor krise at det er far for liv og helse. Da er vi nødt til å beskytte pasienten der og da, fordi vår erfaring sier at folk blir bedre. Det går over, men når du står i det, midt i det mørkeste selv, så kan det være vanskelig å huske. Da er det viktig for oss at vi passer på at pasienten er trygg, sier psykologspesialist Wenche tel Velden Hegelstad.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Trengte blodoverføring - ble utstøtt av familien

-
Bilde
Benjamin Hauge – Jeg har vært innblandet i en trafikkulykke. På det tidspunktet trengte jeg en blodoverføring for å overleve, men det ville absolutt ikke foreldrene mine, forteller Benjamin Hauge. Hauge har tidligere vært en del av trossamfunnet Jehovas vitner, men ble utstøtt av medlemmene, deriblant foreldrene hans. Dette handlet hovedsakelig om blodoverføringen. Ifølge deres tolkning av bibelen er det en synd. Jehovas vitner er kjent for sine strenge regler, og Hauge legger til at det finnes veldig mye dobbeltmoral innad i trossamfunnet. – Det ble gjerne sagt en ting og gjort stikk motsatt. For eksempel så kan du ha veldig mange venner innad i Jehova vitner, men hvis du ikke følger dem 100 %, så kan de snu ryggen til deg umiddelbart, sier Hauge. Hvordan opplevde du å bli utstøtt av venner og familie? – Jeg hadde vært i en ganske kraftig ulykke som gjorde at jeg ikke var helt til stede personlig. Slik var det også i lengre tid etter ulykken. Men jeg fikk veldig mye h...
Les mer

Kjærligheten vant!

-
Bilde
Da Elin Rørheim var 17 år stilte kjæresten hennes et ultimatum. – Hun måtte velge mellom meg og Jehovas vitner, forteller Frode Rørheim. (husk å se den rørende videoen øverst..) Frode betraktet Jehovas vitner som en hjernevaskende religion, og klarte ikke lenger å se Elin bli styrt av medlemmene. Hun ble fortalt at alt Jehovas vitner stod for var det eneste rette. Det var ingen rom for kritiske spørsmål. Enten er du med, eller så er du ute. – Jeg ble kalt for djevelens høyre hånd av menigheten, sier Frode. Menigheten hadde sendt et brev til Elin hvor det hele stod svart på hvit. De var så sinte på Frode for at han hadde forført Elin ut av deres kjære religion. Etter at Elin hadde brutt ut av Jehovas vitner, så ble hun utstøtt av flere i familien, og venner. Utstøtt av sine egne Menighetens overhoder offentliggjorde på et møte at Elin var utstøtt. Fra og med den dagen var det ingen av medlemmene som kunne snakke med Elin eller hilse på henne. Det var forbudt å si ”He...
Les mer

Den skumle mannen på blomsterbutikken

-
Bilde
Raymond Bicaglia Nesse Raymond  Bicaglia Nesse vokste opp med en narkoman mor, men ble hentet ut av barnevernet da han var 4. I dag jobber han med blomster, og som tatovør på hobbybasis. - Kunden skvatt til da han så meg på butikken. Han ble likblek! forteller Raymond. Raymond hadde sin første dag som ansatt på Mester Grønn, og noe av det første som møtte ham var en forskremt gammel mann. Floristen hadde bare sett en potensiell kunde, og stilt seg opp for å spørre om han trengte hjelp. - Jobber du her? var det første kunden fikk tvunget ut av ord. Ja, sa jeg. Etter noen sekunder begynte han å forstå at reaksjonen hans var litt voldsom, så vi lo godt av det begge to til slutt, humrer Raymond. Raymond har en røff bakgrunn og et røft utseende; langt skjegg, store øreringer og tatovering. Selv om vi synes fosterbarnet står i kontrast med skjønnheten av en blomst, så betyr ikke det at det er uforenelig. Narkoman mor - Jeg vokste opp med en narkoman mor, sier Raymond. Han en...
Les mer