Jeg var ikke glad i noen
![]() |
Foto: Jan Høydal |
Sinne ble et verktøy
Hvis først tårene begynte å trille, så var det om å gjøre å finne frem sinnet. På den tiden var ikke raseri en følelse, men et verktøy. Når jeg var sint så følte jeg meg sterk. Da var det ingen som kunne se svakhet i øynene mine. På den annen side så måtte jeg ofre noe. Jeg var ikke glad i noen.
Hvis jeg ikke var glad i noen, så kunne heller ingen såre meg. Jeg kom aldri til å føle meg sveket eller forlatt.. Da slapp jeg tanken om at jeg heller ville være dø.
Alkoholen hjalp meg
Nå sitter nok flere av dere og rynker på nesen. Helt forståelig, men jeg skriver ikke løgner. Alkoholen hjalp faktisk følelsene mine ut. Det var ikke et bevisst valg! Jeg hadde lagt lokk på så mange følelser at kroppen fikk nok. Den lette bare etter et smutthull. Når vi mennesker er påvirket av alkohol, så har vi ikke så god kontroll på oss selv. Så det som skjedde var at tårene mine fant veien ut ved hjelp av rusen. De trillet og trillet. Til slutt så fosset følelsene mine ut. Alt kom på en gang, følelser stengt inne for mange år siden.
Heldigvis så hadde jeg de beste menneskene i verden rundt meg. De trøstet meg og holdt rundt meg i flere timer. Det var da jeg skjønte at det finnes folk du kan stole på. Hvis noen ser deg på ditt verste og godtar deg for den du er, så har du en ekte venn.
Siden den natten utviklet jeg personlighetsforstyrrelse. Det skal dere få lese mer om i et senere innlegg.
untamed_valkyrie
PS: alkohol er aldri løsningen! Det var rent tilfeldig at det hjalp meg. Alkohol fører med seg mer problemer enn løsninger.
Kommentarer
Legg inn en kommentar