Jeg var ikke glad i noen

-
Foto: Jan Høydal
For en tid tilbake la jeg mye lokk på følelsene mine. De var rett og slett i veien, og førte ikke noe godt med seg. Jeg delte følelser inn i kategoriene "positive" og "negative". For eksempel var det å være trist en veldig negativ følelse, og skulle forhindres så fort den kom til overflaten.

 Sinne ble et verktøy
Hvis først tårene begynte å trille, så var det om å gjøre å finne frem sinnet. På den tiden var ikke raseri en følelse, men et verktøy. Når jeg var sint så følte jeg meg sterk. Da var det ingen som kunne se svakhet i øynene mine. På den annen side så måtte jeg ofre noe. Jeg var ikke glad i noen. 

 Hvis jeg ikke var glad i noen, så kunne heller ingen såre meg. Jeg kom aldri til å føle meg sveket eller forlatt.. Da slapp jeg tanken om at jeg heller ville være dø.

 Alkoholen hjalp meg
Nå sitter nok flere av dere og rynker på nesen. Helt forståelig, men jeg skriver ikke løgner. Alkoholen hjalp faktisk følelsene mine ut. Det var ikke et bevisst valg! Jeg hadde lagt lokk på så mange følelser at kroppen fikk nok. Den lette bare etter et smutthull. Når vi mennesker er påvirket av alkohol, så har vi ikke så god kontroll på oss selv. Så det som skjedde var at tårene mine fant veien ut ved hjelp av rusen. De trillet og trillet. Til slutt så fosset følelsene mine ut. Alt kom på en gang, følelser stengt inne for mange år siden.

 Heldigvis så hadde jeg de beste menneskene i verden rundt meg. De trøstet meg og holdt rundt meg i flere timer. Det var da jeg skjønte at det finnes folk du kan stole på. Hvis noen ser deg på ditt verste og godtar deg for den du er, så har du en ekte venn.

 Siden den natten utviklet jeg personlighetsforstyrrelse. Det skal dere få lese mer om i et senere innlegg.

 untamed_valkyrie

 PS: alkohol er aldri løsningen! Det var rent tilfeldig at det hjalp meg. Alkohol fører med seg mer problemer enn løsninger.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Narkotika og papegøyer på samme sykehjem

-
Bilde
Når man tenker på folk i rusomsorgen, så venter man et menneske med mange arr fra fortiden, ikke en søt farmor som Liv. I fjerde etasje på Stokka sykehjem finner vi dem som aldri klarte å slutte. Det er mennesker som har levd et langt liv med tung rus, og som ikke har lykkes med rehabilitering. - Her kan rusmisbrukerne leve som de vil, sier avdelingsleder Rune Skjæveland. Noe av det første som møter meg er en papegøye på rusavdelingen på Stokka sykehjem, og en hund med store og tillitsfulle øyne. Lengre borte i hjørnet sitter en dame og nyter dagens første pils. Det er tirsdag, men det er det ingen som bryr seg om.. For på denne avdelingen er det lov å ruse seg, uansett hvilken ukedag eller tid på døgnet. Men samtidig har beboerne en viktig regel å forholde seg til. - De får leve livet sitt fritt her, så lenge de ikke plager andre, sier fagansvarlig på avdelingen, Son T. Tran. - Rusmisbrukerne viser omsorg for dyrene. Det er naturlig at mennesker er glad i dyr, og det hjelper...
Les mer

Trengte blodoverføring - ble utstøtt av familien

-
Bilde
Benjamin Hauge – Jeg har vært innblandet i en trafikkulykke. På det tidspunktet trengte jeg en blodoverføring for å overleve, men det ville absolutt ikke foreldrene mine, forteller Benjamin Hauge. Hauge har tidligere vært en del av trossamfunnet Jehovas vitner, men ble utstøtt av medlemmene, deriblant foreldrene hans. Dette handlet hovedsakelig om blodoverføringen. Ifølge deres tolkning av bibelen er det en synd. Jehovas vitner er kjent for sine strenge regler, og Hauge legger til at det finnes veldig mye dobbeltmoral innad i trossamfunnet. – Det ble gjerne sagt en ting og gjort stikk motsatt. For eksempel så kan du ha veldig mange venner innad i Jehova vitner, men hvis du ikke følger dem 100 %, så kan de snu ryggen til deg umiddelbart, sier Hauge. Hvordan opplevde du å bli utstøtt av venner og familie? – Jeg hadde vært i en ganske kraftig ulykke som gjorde at jeg ikke var helt til stede personlig. Slik var det også i lengre tid etter ulykken. Men jeg fikk veldig mye h...
Les mer

Kjærligheten vant!

-
Bilde
Da Elin Rørheim var 17 år stilte kjæresten hennes et ultimatum. – Hun måtte velge mellom meg og Jehovas vitner, forteller Frode Rørheim. (husk å se den rørende videoen øverst..) Frode betraktet Jehovas vitner som en hjernevaskende religion, og klarte ikke lenger å se Elin bli styrt av medlemmene. Hun ble fortalt at alt Jehovas vitner stod for var det eneste rette. Det var ingen rom for kritiske spørsmål. Enten er du med, eller så er du ute. – Jeg ble kalt for djevelens høyre hånd av menigheten, sier Frode. Menigheten hadde sendt et brev til Elin hvor det hele stod svart på hvit. De var så sinte på Frode for at han hadde forført Elin ut av deres kjære religion. Etter at Elin hadde brutt ut av Jehovas vitner, så ble hun utstøtt av flere i familien, og venner. Utstøtt av sine egne Menighetens overhoder offentliggjorde på et møte at Elin var utstøtt. Fra og med den dagen var det ingen av medlemmene som kunne snakke med Elin eller hilse på henne. Det var forbudt å si ”He...
Les mer