Mamma kastet Pokémonkortene mine

Da jeg gikk på barneskolen var Pokémonkort veldig populært. Jeg er født på 90-tallet, og er av den generasjonen som først fant ut at det var gøy å flippe kortene. :O I dag er selvfølgelig dette en uting, spesielt galt om de er glins, eller som vi nerder sier: av typen foil. Uansett..

Da jeg var liten hadde jeg ikke penger til å kjøpe egne kort, så jeg fikk noen av venner. Jeg var kjempefornøyd der jeg trasket bortover gaten med Pokémonkortene i lomma. Men da jeg skulle vise dem til mor, så tok det en helt annen vending. Hun syntes de var avskyelige, og kastet dem i søppelbøtta som om det skulle være en død rotte. Jeg ble selvfølgelig veldig lei meg. Dette var jo urettferdig! tenkte jeg da. Og fra den dagen var kortene forbudt i huset. Jeg fikk heller ikke se Pokémon på barne-TV.

Mammas forklaring
I dag har jeg konfrontert mamma og hun sier:
- Jeg kastet dem, fordi jeg syntes kortene var stygge med noen stygge figurer. Jeg forbinder Pokémon med noe demonisk, og ville beskytte deg mot det.
Grunnen til denne sterke trangen til å beskytte kommer spesielt fra vonde minner i hennes barndom. Det har ikke noe å gjøre med bilder av monstre, men hennes egen far.
- Da jeg var tenåring prøvde min far å kaste forbannelser over meg, forteller mamma.
For henne var dette nærmest traumatisk, og hun opplevde at det var noe demonisk over faren sin.

Jeg respekterer henne
Jeg respekterer mammas mening. Jeg sier ikke at det var rett av henne å kaste kortene mine da jeg var liten, men hun har rett til egne meninger. Hun reagerte ut i fra sitt morsinstinkt og ville beskytte meg. Det var ikke for å være slem. I tillegg så tror jeg at alle har sin oppfattelse av verden, basert på egne erfaringer og opplevelser.
Peace out!