Krigsveteran i hjernekrigen

-
Det å kjempe mot seg selv er ingen spøk..
Jeg har vært diagnostisert med OCD, tvangstanker og tvangshandlinger. Det hele handler om at hjernen produserer urealistiske tanker. I mitt tilfelle føler jeg meg aldri god nok. Tidligere taklet jeg ikke familie og venner, og i vært fall ikke kjæresteforhold. Uansett hvor snill, forståelsesfull og trofast jeg var, så var det aldri godt nok. Det var i vært fall det jeg tenkte da. I etterkant har jeg forstått at jeg ikke fortjente bank, blåmerkene på kroppen, og at mine tanker om meg selv var urealistiske. Men tankene fortsetter å komme. Nå i denne skrivende stund sitter jeg med en usikkerhet. Tenk om jeg har 100 skrivefeil. Tenk om dere ikke forstår det skriver. Jeg har lyst til å se over hvert eneste ord, så vil jeg se om grammatikken er feil, så vil jeg se over tegnsettingen osv..

 Fra tanke til handling
Etter en stund med selvforaktelse, så måtte jeg gjøre noe. Jeg måtte få selvtilliten tilbake. Det var da tvangshandlingene kom. Jeg har alltid vært flink til å holde det ryddig rundt meg, og det ble min besettelse. Hvis jeg skulle brette klær, så kunne det ta 2 timer før de var lagt i skapet. Klærne skulle være brettet perfekt, være organisert etter farge and you name it. Det var ikke gøy i det hele tatt! Det var slitsomt. Likevel følte jeg meg bedre, som person. Sykt rart. Ofte blir tvangshandlingene måten man forøker å bli kvitt tvangstanken på.

 Krigsveteran i hjernekrigen
Du kan si at dette var starten på mine "problemer". Å komme seg ut av OCDens onde sirkel er ikke bare bare. Selv om mitt første spørsmål til psykologen var:
"Hvis jeg gjør alt du sier, hvor lenge tar det før jeg er frisk?"
På denne bloggen vil dere få utdrag fra denne krigen. Om ikke så lenge skal jeg få se veggene til det psykiatriske akuttmottaket igjen. Men denne gangen som undersøkende journalist og blogger.

 En liten detalj til (: Jeg er kjempeglad i camo mønster. Så dere får nok se det en del på bilder av meg. Mønsteret får meg til å føle meg som en krigsveteran i "hjernekrigen".

Kommentarer

  1. Anonym3. juli 2017 kl. 09:42

    Kjenner meg igjen i mye av dette, Solfrid. Har også ekstremt høye forventninger til meg selv. Hva selvhat får en til å klekke ut av "botsøvelser" for å framstå som bra nok for andre - uten noensinne å være god nok for seg selv.

    Meget bra at du er åpen og direkte med det du skriver om.

    Selv skriver jeg også mye - tre blogger med ulike uttrykksformer. "Lyrikk og fiksjon", "Prinsippriket" og "Påstander og perspektiv".
    Ekstra stas å se at unge mennesker tør, og ekstra gøy når man vet hvem de er :-)

    Stå på - du er dyktig!

    Hilsen en annen veteran

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Trengte blodoverføring - ble utstøtt av familien

-
Bilde
Benjamin Hauge – Jeg har vært innblandet i en trafikkulykke. På det tidspunktet trengte jeg en blodoverføring for å overleve, men det ville absolutt ikke foreldrene mine, forteller Benjamin Hauge. Hauge har tidligere vært en del av trossamfunnet Jehovas vitner, men ble utstøtt av medlemmene, deriblant foreldrene hans. Dette handlet hovedsakelig om blodoverføringen. Ifølge deres tolkning av bibelen er det en synd. Jehovas vitner er kjent for sine strenge regler, og Hauge legger til at det finnes veldig mye dobbeltmoral innad i trossamfunnet. – Det ble gjerne sagt en ting og gjort stikk motsatt. For eksempel så kan du ha veldig mange venner innad i Jehova vitner, men hvis du ikke følger dem 100 %, så kan de snu ryggen til deg umiddelbart, sier Hauge. Hvordan opplevde du å bli utstøtt av venner og familie? – Jeg hadde vært i en ganske kraftig ulykke som gjorde at jeg ikke var helt til stede personlig. Slik var det også i lengre tid etter ulykken. Men jeg fikk veldig mye h...
Les mer

Kjærligheten vant!

-
Bilde
Da Elin Rørheim var 17 år stilte kjæresten hennes et ultimatum. – Hun måtte velge mellom meg og Jehovas vitner, forteller Frode Rørheim. (husk å se den rørende videoen øverst..) Frode betraktet Jehovas vitner som en hjernevaskende religion, og klarte ikke lenger å se Elin bli styrt av medlemmene. Hun ble fortalt at alt Jehovas vitner stod for var det eneste rette. Det var ingen rom for kritiske spørsmål. Enten er du med, eller så er du ute. – Jeg ble kalt for djevelens høyre hånd av menigheten, sier Frode. Menigheten hadde sendt et brev til Elin hvor det hele stod svart på hvit. De var så sinte på Frode for at han hadde forført Elin ut av deres kjære religion. Etter at Elin hadde brutt ut av Jehovas vitner, så ble hun utstøtt av flere i familien, og venner. Utstøtt av sine egne Menighetens overhoder offentliggjorde på et møte at Elin var utstøtt. Fra og med den dagen var det ingen av medlemmene som kunne snakke med Elin eller hilse på henne. Det var forbudt å si ”He...
Les mer

Den skumle mannen på blomsterbutikken

-
Bilde
Raymond Bicaglia Nesse Raymond  Bicaglia Nesse vokste opp med en narkoman mor, men ble hentet ut av barnevernet da han var 4. I dag jobber han med blomster, og som tatovør på hobbybasis. - Kunden skvatt til da han så meg på butikken. Han ble likblek! forteller Raymond. Raymond hadde sin første dag som ansatt på Mester Grønn, og noe av det første som møtte ham var en forskremt gammel mann. Floristen hadde bare sett en potensiell kunde, og stilt seg opp for å spørre om han trengte hjelp. - Jobber du her? var det første kunden fikk tvunget ut av ord. Ja, sa jeg. Etter noen sekunder begynte han å forstå at reaksjonen hans var litt voldsom, så vi lo godt av det begge to til slutt, humrer Raymond. Raymond har en røff bakgrunn og et røft utseende; langt skjegg, store øreringer og tatovering. Selv om vi synes fosterbarnet står i kontrast med skjønnheten av en blomst, så betyr ikke det at det er uforenelig. Narkoman mor - Jeg vokste opp med en narkoman mor, sier Raymond. Han en...
Les mer