BLIKKbox

Brown and blue eyes Jeg har nettopp vært i Berlin på en "mor og datter-tur". Her fikk vi straks se at hundene i byen har det veldig trivelig, spesielt på enkelte kjøpesentre.. Det kjøpesenteret jeg spesielt referer til heter Wilmersdorfer Arcaden. For det første er det lov til å ha med hunden inn. Om ikke det var nok, så har de også fått tildelt en egen drikke- og matstasjon ved siden av toalettene. Se bilder under: Skattesvindel er normalt I Berlin får du nesten ikke bruke kredittkort. Da snakker jeg om steder med matservering. Restaurantene foretrekker kontanter over noe annet, og rynker på nesen bare du nevner VISA. Jeg har snakket med flere berlinere, og de forteller at det er lettere for restauranteiere å svindle staten hvis de bare tar i mot sedler og mynt. Så skattesvindel er svært vanlig i denne bransjen i Tyskland.

- Frøken! Du har en kul stil, roper en fremmed kar. Jeg hadde allerede smugtittet på han noen meter før jeg skulle til å passere. Det var nemlig et menneske som nesten er umulig å ikke legge merke til.. Han var kledd i en hvit skinnjakke, hadde langt svart hår og så ut som en rockestjerne fra 70-tallet, dritkult! Jeg stoppet opp og fortalte ham min egen beundring. Han smilte og sa at han het Kjetil. Vi snakket litt, mens vennene hans sto rundt og lyttet. Den ene av dem hadde Asfalt-blader, så det var ikke lenger tvil om hvem jeg hadde med å gjøre, en liten gjeng med rusmisbrukere eller ex-misbrukere. Etter noen minutter kunne jeg selvfølgelig ikke dy meg, og spurte:" Kan jeg få ta et bilde av deg?" Resultatet kan du se i bildene under ;) - Jeg holder på med musikk, forteller Kjetil. Jeg lager rockesanger; komponerer dem og skriver tekstene selv. Kjetil var et vesen som for meg var veldig interessant, og vi sto en god stund og pratet. Vennen hans ble også med i samtale...

Meg og sminkør Nick Berg (: Nick Berg er mann og jobber i sminkebutikk. Han pleier ikke å få kritikk for yrkesvalget sitt, men den eldre garde kan være litt skeptiske. - Eldre damer synes det er uvant at en gutt skal hjelpe dem med kosmetikk. Det er jo veldig personlig for noen, forteller Nick. - Jeg ville ikke tatt kritikken til meg, sier sminkøren. Nick tenker at hvis det hadde kommet kritikk i hans vei fordi han var mann og drev med sminke, så ville det gått fint. Samtidig regner han med at folk er såpass voksne at det ikke blir et problem. - I do my magic, så pleier alle å forstå at jeg kan det jeg holder på med, sier Nick. Ambulansesjåfør og butikksjef for Kicks For 12 år siden gikk Nick helse og sosial på videregående, og ville gå ambulansefaget. For å ta det sistnevnte faget, så måtte han flytte, og det var han ikke klar for. - Da ville jeg heller jobbe innen kosmetikk, og levde av mitt eget firma i noen år, forteller Nick. Likevel tok han opp igjen ambulansefa...

Benjamin Behrens er full av entusiasme! Benjamin Behrens jobbet i politiet og kjørte en fin Tesla. Han hadde en god inntekt, men var ikke fornøyd. Til syvende og sist ville Benjamin reise og oppleve nye ting..  Fra Tesla til flybilletter Etter at Benjamin hadde tenkt seg om gjorde han noe drastisk. En kan nesten si at han byttet bilen sin i flybilletter. Benjamin  sluttet i jobben sin for å spille Pok émon på heltid. Da ble Teslaen solgt, slik at han kunne klare seg økonomisk. - Jeg ville reise rundt i verden og spille i flere store turneringer. Ikke bare for å være med i mesterskap, men også for å treffe nye mennesker, forteller han. Norgesmester som 18-åring For Benjamin var ikke dette bare en vill drøm. Han har vunnet flere norgesmesterskap i Pokémonkort fra han var 18 år gammel.  I dag er han fortsatt blant Norges beste Pokémonspillere. I tillegg har Benjamin startet en profil/kanal i sosiale medier, under navnet Pok émonMentor. Han har sponsorer og klarer ...

Da jeg gikk på barneskolen var  Pokémonkort veldig populært. Jeg er født på 90-tallet, og er av den generasjonen som først fant ut at det var gøy å flippe kortene. :O I dag er selvfølgelig dette en uting, spesielt galt om de er glins, eller som vi nerder sier: av typen foil. Uansett.. Da jeg var liten hadde jeg ikke penger til å kjøpe egne kort, så jeg fikk noen av venner. Jeg var kjempefornøyd der jeg trasket bortover gaten med  Pokémonkortene i lomma. Men da jeg skulle vise dem til mor, så tok det en helt annen vending. Hun syntes de var avskyelige, og kastet dem i søppelbøtta som om det skulle være en død rotte.  Jeg ble selvfølgelig veldig lei meg. Dette var jo urettferdig! tenkte jeg da. Og fra den dagen var kortene forbudt i huset. Jeg fikk heller ikke se  Pokémon på barne-TV. Mammas forklaring I dag har jeg konfrontert mamma og hun sier: - Jeg kastet dem, fordi jeg syntes kortene var stygge med noen stygge figurer. Jeg forbinder  Pokémon med ...

Pokémonligaen i Stavanger har flere barn som spiller Pokémonkort. Noen kristne mener at Poké mon åpner opp for det okkulte, og at det er spesielt skadelig for barn. Kateket i Olsvik kirke kunne ikke vært mer uenig. Sven-Ove Rostrup er kateket i Olsvik kirke, og var en av de første som inviterte til Pok émon-spilling i Den norske kirke. - Tanken bak dette var å bruke spillet til noe positivt. Vi er en folkekirke, og ønsker at folk skal bruke kirken sin til forskjellige ting, sier Rostrup. Arbeidet til et ondskapsfullt vesen Det er kjent at flere kristne mener at Pok émon åpner opp for det okkulte. Da legger de gjerne også til at det er spesielt skadelig for barn. De religiøse kirkesamfunn betegner det okkulte som noe overnaturlig som ikke oppnås av eller finner sted gjennom Gud. Det anses som arbeidet til et motsatt og ondskapsfullt vesen. For eksempel djevelen. - De som setter alderssgrenser på spill vet hva de gjør, innskyter Rostrup. Hvis Pokémon er et spill som barn har l...

Da Elin Rørheim var 17 år stilte kjæresten hennes et ultimatum. – Hun måtte velge mellom meg og Jehovas vitner, forteller Frode Rørheim. (husk å se den rørende videoen øverst..) Frode betraktet Jehovas vitner som en hjernevaskende religion, og klarte ikke lenger å se Elin bli styrt av medlemmene. Hun ble fortalt at alt Jehovas vitner stod for var det eneste rette. Det var ingen rom for kritiske spørsmål. Enten er du med, eller så er du ute. – Jeg ble kalt for djevelens høyre hånd av menigheten, sier Frode. Menigheten hadde sendt et brev til Elin hvor det hele stod svart på hvit. De var så sinte på Frode for at han hadde forført Elin ut av deres kjære religion. Etter at Elin hadde brutt ut av Jehovas vitner, så ble hun utstøtt av flere i familien, og venner. Utstøtt av sine egne Menighetens overhoder offentliggjorde på et møte at Elin var utstøtt. Fra og med den dagen var det ingen av medlemmene som kunne snakke med Elin eller hilse på henne. Det var forbudt å si ”He...

Jeg gikk langs Stavangers-gater og oppdaget et spesielt vesen. Han hadde rosa sokker på føttene og gule hansker på hendene. Hanskene var til vindusvasking, mens sokkene var et praktfullt klesplagg. Jeg kunne ikke annet enn å spørre om jeg kunne få ta et bilde. Det ene bildet ble til flere, og han hadde egenskapen til en modell. Han kunne posere. Det samlet seg flere mennesker rundt oss. De smilte og lo, og jeg kunne se at vindusvaskeren likte oppmerksomheten. Da "moteshowet" var over, så var det tid for et intervju, syntes jeg. Så jeg spurte ham: "Hvordan er det å vaske vinduer i Stavanger?" Svaret finner du i videoen under ;) Nå er det sikkert flere som lurer på hvorfor jeg, Solfrid snakker med en sånn mann; en raring, som oppfører seg litt merkelig. I denne bloggen må en ikke ha en høy sosial status for å kommer til ordet. Du kan være rusmisbruker, buddhist, sirkusartist, konge eller dronning. Jeg ønsker bare at vedkommende står for noe og er seg selv. Du må...

Det å kjempe mot seg selv er ingen spøk.. Jeg har vært diagnostisert med OCD, tvangstanker og tvangshandlinger. Det hele handler om at hjernen produserer urealistiske tanker. I mitt tilfelle føler jeg meg aldri god nok. Tidligere taklet jeg ikke familie og venner, og i vært fall ikke kjæresteforhold. Uansett hvor snill, forståelsesfull og trofast jeg var, så var det aldri godt nok. Det var i vært fall det jeg tenkte da. I etterkant har jeg forstått at jeg ikke fortjente bank, blåmerkene på kroppen, og at mine tanker om meg selv var urealistiske. Men tankene fortsetter å komme. Nå i denne skrivende stund sitter jeg med en usikkerhet. Tenk om jeg har 100 skrivefeil. Tenk om dere ikke forstår det skriver. Jeg har lyst til å se over hvert eneste ord, så vil jeg se om grammatikken er feil, så vil jeg se over tegnsettingen osv.. Fra tanke til handling Etter en stund med selvforaktelse, så måtte jeg gjøre noe. Jeg måtte få selvtilliten tilbake. Det var da tvangshandlingene kom. Jeg har a...