Den skumle mannen på blomsterbutikken

Raymond Bicaglia Nesse

Raymond Bicaglia Nesse vokste opp med en narkoman mor, men ble hentet ut av barnevernet da han var 4. I dag jobber han med blomster, og som tatovør på hobbybasis.

- Kunden skvatt til da han så meg på butikken. Han ble likblek! forteller Raymond.
Raymond hadde sin første dag som ansatt på Mester Grønn, og noe av det første som møtte ham var en forskremt gammel mann. Floristen hadde bare sett en potensiell kunde, og stilt seg opp for å spørre om han trengte hjelp.
- Jobber du her? var det første kunden fikk tvunget ut av ord. Ja, sa jeg. Etter noen sekunder begynte han å forstå at reaksjonen hans var litt voldsom, så vi lo godt av det begge to til slutt, humrer Raymond.
Raymond har en røff bakgrunn og et røft utseende; langt skjegg, store øreringer og tatovering. Selv om vi synes fosterbarnet står i kontrast med skjønnheten av en blomst, så betyr ikke det at det er uforenelig.

Narkoman mor
- Jeg vokste opp med en narkoman mor, sier Raymond.
Han endte tidlig opp i fosterhjem, og husker ikke så mye fra tiden han bodde hos sin biologiske mor. Han var bare 4 år da barnevernet kom. Likevel minnes han småting.
- Jeg datt ned trappen 2 ganger, fordi jeg ville ha mammas oppmerksomhet, sier Raymond.
Det var mange ganger det var vanskelig for han å få kontakt med moren sin, og Raymond husker at han og søsteren hadde flere forskjellig folk som passet på dem.
- Men i dag er mamma rusfri! bryter sønnen ut. Hun klarer seg kjempebra. Mamma er med og driver en festivalguide. Så nå reiser hun rundt på festival og gjør ting hun virkelig elsker, smiler Raymond.

Strenge regler i det nye hjemmet
Da Raymond var liten, så var han veldig utadvent og hadde ikke problemer med å flytte inn i fosterhjem. 
- Jeg hadde ikke behov for kyss, klapp og klem, men en farsrolle, påpeker Raymond. 
Han har aldri truffet sin egen pappa, så han syntes det var veldig stas å få en fosterfar, i tillegg til fostermor. I det nye hjemmet var det andre regler enn hva Raymond og søsteren var vandt til.
- Jeg husker at jeg ofte sa: Dette får jeg lov hjemme hos mamma! hvis det var noe jeg ikke fikk lov til, forteller Raymond.
Fosterforeldrene ønsket veldig sterkt å skape en trygghet for fosterbarna sine gjennom regler og orden. I tillegg ville de at barna skulle få oppleve nye ting. Så det ble mye fotturer og campingturer gjennom årene.

Tattoo made by Raymond

Grønne og svarte fingre
Til vanlig jobber Raymond med den grønne natur. Men det hender også at han får blekk på fingrene. Floristen er en kreativ sjel, og tatoverer folk på fritiden.
- På barneskolen ble skrivebøkene mine ofte til tegnebøker. Jeg har alltid likt å tegne, og det er på grunn av denne interessen jeg begynte å tatovere, forklarer Raymond.

- Du ser i hvert fall ikke kristen ut! er det noen som tenker når de ser meg, forteller Raymond.
De folka der kunne ikke tatt grundigere feil. Raymond jobber frivillig i Acta Normisjon med barn og unge, og tror på Gud. Det har vært tider hvor han nesten har endret klesstil og klippet skjegget for å passe inn i de kristnes samfunn. En gang skulle Raymond på et bedehusmøte i Bømlo, og der hadde han på seg en vest med hodeskalle og en tekst hvor det stod: Youth in revolt/ungdom i opprør. Hele vesten bar preg av bikermiljø, noe som desidert er kontrastfullt på bedehusbenken.
- Jeg møtte opp slik med vilje, gliser Raymond. Av og til kan det være gøy å provosere de konservative kristne, legger han til.
Men da han satte seg i de fremste radene kunne han kjenne fordømmelsen i nakken, og da var det ikke like kult lenger.

- Samtidig så kan jeg skjønne at folk kan dømme meg etter utseende. Vi lever i en verden der vi ser på andre og sammenligner, og tenker og gjør oss opp en mening angående en person. Likevel har jeg lært at jeg alltid har muligheten til å endre mening, sier Raymond.